Kviteheim lyrics

Riket er sn?belagt vinterfjell,
Palasset er hugget i is.
Dronningen sv?pes i isbj?rnfell,
vinden er stille bris.

P? Dronningens bleke kinn danser t?rer
i frykt av at sol skal smile.
Ved enhver av de illsinte, drepende v?rer
vil Dronningens land, beboere tine.

Dronningens trone,
krystall p? krystall.
Et land bygd av kulde
p? Kviteheims-hall.

Palasset vil smelte, riket d?r.
En isdronning ser sitt verk forsvinne,
folket av Kviteheim g?r hen og t?r.
Atter en vinter ser hun svinne.

Dronningens trone er kulder?yk.
Nattefrost g?r for ?ret.
Borte er frossen sn?lett f?yk,
borte er sn?en i h?ret.

Dronningen kryper sammen p? fellen,
alene forlatt p? gr?svart bakke.
I vente p? kvelden bak senh?stkvelden
b?yer hun s?rt en blinkende nakke.

Dronningen eldes i sommerhalv?ret,
bleke kinn blir gustne og gr?.
S?lvfargen blir til tare i h?ret.
Hun skrumpes, farges, dager skal g?.

Dronningen f?ler at tiden er omme,
ber at en frostnatt snart vil komme