Tidens sár vil ei leges
re fremfor alt
I kamp med sjel, med styrke og hat
Et knos som regjerer
Tar over sinnets makt
Bak skygger lurer helhet og tap
Vidder falt i táke
Kalde like pá frossen mark
Menn viker d¯dens kraft
I en tid, fylt av sjelens under
Blod of tárer f¯lger
Natten
En frykt som gjemmes bort
Bak ett sl¯r, gudsforlatt i svart
Sverdarmer svinges
Og stolthet far váre forfedres rot
Vi sverget,
At mot i en feid skal ei svikte
Ditt egenmanns blod
Forbli da heller sjelel¯s!
D¯d, Tomhet og Svik..
..Blir senket som stál
Menn krever slaget
Menn knuser "tro"
Ja, Menn krever d¯den
D¯den og fallet for kristenmannsblod